-
1 dele med
verb. share with -
2 dele
2дели́тьdéle i — раздели́ть на
déle om — распределя́ть
déle ud — раздава́ть
déle éns sýnspunkter — разделя́ть чьи-л. взгля́ды
* * *divide, go halves with, separate, share, split* * ** divide ( fx a screen divided the room; divide the profits (, the booty)),T split up ( fx the cost, the profit);( være fælles om) share ( fx money, a room; his feelings, interests, views);T split ( fx the cost);( vise deltagelse med) share in ( fx we all share in your sorrow);( uden objekt) share ( fx he must learn to share);[ dele i to lige dele] divide into two equal portions, halve;[ dele ind i] divide into ( fx sections); split up into ( fx three groups);[ dele lige] divide equally,( uden objekt) share and share alike;[ dele det lige over] divide it into two equal parts;[ dele med] share with ( fx you must share with your brother);[ dele noget med en] share something ( fx a room, one's dinner) with somebody;[ dele 20 med 4] divide 20 by 4;[ dele skæbne med] share the fate of;[ dele det mellem dem] divide it (, T: split it up) between (el. among) them, share it out among them,( om to) divide it between them;[ dele sin tid mellem arbejde og sport] divide one's time between work and sport;[ del og hersk] divide and rule;[ dele om] distribute, give out, hand out;[ dele op] divide; split up (i into, fx three groups);[ dele rundt] give round, hand round;[ dele sig] divide, separate, split (up);(i grene etc) branch out,( om vej, flod etc) fork;( fordele) share out ( fx the food, the money);(se også delt). -
3 dele
разделениеделить, части (доли)* * *[de-lə] vb.-er[deb], -te [de'ldə], -t [deld] делить, делиться -
4 dele
I -t, -rграница между земельными владениями, межевая линияII -te, -t1) делить (на части), распределять2) разделять (участь, судьбу, власть, радость, горе, мнение, опасения с кем-л. - med)dele noe med en — иметь долю (в чём-л.), владеть совместно (чем л.)
3) разделить, поделить (имущество, до од, прибыль с кем-л. - mellom)4) уст. рассудить (спор), вынести решениеdele av — отделить, разделить, перегородить (комнату, помещение)
dele mellom:
б) разделить, поделить (между кем-л)dele opp — подразделить, разбить (на части, участки, районы и т. д.)
dele ut — раздавать, распределять
dele seg — делиться, разветвляться
-
5 dele
vb.teilen;dele et tal med fem eine Zahl durch fünf teilen;dele regningen getrennt zahlen;dele ngt ud etw. verteilen;dele ngt etw. teilen -
6 dele
vb.teilen;dele et tal med fem eine Zahl durch fünf teilen;dele regningen getrennt zahlen;dele ngt ud etw. verteilen;dele ngt etw. teilen -
7 dele likt med
verb. go halves with -
8 dele skjebne med
verb. share the fate of -
9 dela med sig
verbum1. dele, dvs. give væk en del af nogetHun vil ikke give noget af chokoladen (evt. fra en æske) til os andre
-
10 dela med sig
verbum1. dele, dvs. give væk en del af nogetHun vil ikke give noget af chokoladen (evt. fra en æske) til os andre -
11 split
split 1. verbpresent participle splitting: past tense, past participle split)1) (to cut or (cause to) break lengthwise: to split firewood; The skirt split all the way down the back seam.) kløyve, splitte, revne2) (to divide or (cause to) disagree: The dispute split the workers into two opposing groups.) splitte, dele seg, bli uenige2. noun(a crack or break: There was a split in one of the sides of the box.) sprekk, rift, revne- split second
- splitting headache
- the splitsflenge--------rift--------sprekkIsubst. \/splɪt\/1) spalting, splitting, deling, flekking2) ( overført) splittelse, kløft3) sprekk, revne, spjære, rift4) fraksjon, utbrytergruppe5) en del som er brutt av, en del som er slått av6) ( for kurvfletting) kløftet vidjekvist7) spalt (av skinn)8) halvflaske (sprit, brus e.l.), halvt glass (whisky e.l.)9) ( slang) fordeling (av pengegevisnt e.l.)banana split banansplitdo the splits gå ned i spagatenII1) splitte, kløyve, dele (på langs), flekke, bryte, spalte2) splittes, kløyves, revne, spjæres, brytes, sprekke, sprenges3) (handel, om aksjer) forklaring: omgjøre ved deling4) ( kjemi og fysikk) spalte5) ( hverdagslig) dele, dele byttet6) ( slang) tyste, sladre, angi7) ( slang) stikke, dra• gotta split, bye!må stikke, ha det!run as hard as one can split springe alt hva remmer og tøy kan bæresplit hairs drive ordkløverisplit into dele inn i, dele opp isplit one's sides le seg i hjelsplit one's vote forklaring: dele stemmen sin mellom kandidater fra flere partiersplit on somebody tyste på noensplit open gå opp, revnes, spjæres, sprekkesplit somebody's ears ( overført) være nær ved å sprenge trommehinnene til noensplit the atom spalte atomet ( overført) gjøre noe genialt, være intelligentsplit the difference ( overført) møtes på halvveiensplit the expenses dele omkostningenesplit up kløyve, dele (opp) kløyves, dele seg ( hverdagslig) skilles, separeres, skille lag, slå oppIIIadj. perf. partisipp \/splɪt\/splittet, spaltet, kløyvd -
12 делить
vb. dele, dividere, fordele, inddele, udstykke* * *vt ipfделящий2 pfпо-, разделитьdeleделить имущество dele, skifte et boна + akk fordele på ngt2 на + akkpfразделитьdividere med ngt3 c + instrpfраз- dele med ngnделить с кем-н. горе и радость tage del i ngns sorger og glæder4 ipf.t.с + instr dele med ngn -
13 делить
vbipf1) на + akk, pf подел{}и{}ть, раздел{}и{}тьdele; fordele på ngt; fordele på ngt2) на + akk, pf раздел{}и{}тьdividere med ngt3) c + ins, pf раздел{}и{}тьdele med ngn -
14 härbärgera
verbum1. huse, give huslyVar kan man härbärgera en stor fil på nätet som man vill dela med sig av?
Hvor kan man placere en stor fil på nettet som man vil dele med andre?
-
15 gardinluft
substantivGardinluft: Söt modell i 3 delar med applikationer och fin brodyr. Kappa och 2 gardiner. Tvätt 40° (fyrti, förti).
Gardinsæt. Sød model i 3 dele med applikationer og fine broderier. Kappe og 2 gardiner. Vaskes ved 40 grader -
16 härbärgera
verbum1. huse, give huslyVar kan man härbärgera en stor fil på nätet som man vill dela med sig av?
Hvor kan man placere en stor fil på nettet som man vil dele med andre? -
17 skæbne
destiny, fate, tell (someone's) fortune, lot* * *(en -r)(livsskæbne etc) lot ( fx his lot has been a hard one), fate ( fx a hard fate; that decided his fate; leave him to his fate; a fate worse than death; nothing is known about their fate),(F: om større begivenheder, personer) destiny ( fx no man can escape his destiny; it was his destiny to conquer half the world);[ skæbnen] fate ( fx fate had decided otherwise),F destiny ( fx no one can fight against destiny);( skiftende skæbne) fortune ( fx those favoured by fortune);( tilfældet) chance ( fx chance brought them together);[ ved skæbnens ugunst] by ill-luck, as ill-luck would have it;[ hun blev hans skæbne] she was to be his fate;[ friste skæbnen] tempt Providence,T push one's luck;[få (el. lide) samme skæbne] suffer the same fate;[ få en sørgelig skæbne] suffer a sad fate;[ tak skæbne!] oh dear! oh Heavens![ en ublid skæbne] an unkind (el. a hard) fate; -
18 behålla
uregelmæssigt verbum1. beholde, bibeholde, fastholde, bevareSærlige udtryk: -
19 share
ʃeə 1. noun1) (one of the parts of something that is divided among several people etc: We all had a share of the cake; We each paid our share of the bill.) (an)del, part2) (the part played by a person in something done etc by several people etc: I had no share in the decision.) del, rolle3) (a fixed sum of money invested in a business company by a shareholder.) aksje, andel2. verb1) ((usually with among, between, with) to divide among a number of people: We shared the money between us.) dele2) (to have, use etc (something that another person has or uses); to allow someone to use (something one has or owns): The students share a sitting-room; The little boy hated sharing his toys.) dele, være felles3) ((sometimes with in) to have a share of with someone else: He wouldn't let her share the cost of the taxi.) dele, ta del i•- share and share alikeaksje--------partIsubst. \/ʃeə\/1) andel, del, lodd, part, porsjon• it needs a good share of impudence to...det behøves en god porsjon frekkhet for å...2) aksje, andelbare share aksje lydende på ihendehaverdo one's share gjøre sitt, trekke sin del av lassetfall to somebody's share falle i noens lodd bli noen til delget one's share få sin delgo shares dele likt, dele på utgiftene, spleise gjøre noe på lotthave a share in være medansvarlig i, gjøre et bidrag til få del ihold shares ha aksjerthe lion's share brorpartenregistered share aksje lydende på navntake an active share in delta aktivt iIIsubst. \/ʃeə\/plogskjærIIIverb \/ʃeə\/1) dele, ta del i, være delaktig i, ha felles2) dele, porsjonereshare and share alike dele broderlig, dele rettferdigshare in dele -
20 cut
1. present participle - cutting; verb1) (to make an opening in, usually with something with a sharp edge: He cut the paper with a pair of scissors.)2) (to separate or divide by cutting: She cut a slice of bread; The child cut out the pictures; She cut up the meat into small pieces.)3) (to make by cutting: She cut a hole in the cloth.)4) (to shorten by cutting; to trim: to cut hair; I'll cut the grass.)5) (to reduce: They cut my wages by ten per cent.)6) (to remove: They cut several passages from the film.)7) (to wound or hurt by breaking the skin (of): I cut my hand on a piece of glass.)8) (to divide (a pack of cards).)9) (to stop: When the actress said the wrong words, the director ordered `Cut!')10) (to take a short route or way: He cut through/across the park on his way to the office; A van cut in in front of me on the motorway.)11) (to meet and cross (a line or geometrical figure): An axis cuts a circle in two places.)12) (to stay away from (a class, lecture etc): He cut school and went to the cinema.)13) ((also cut dead) to ignore completely: She cut me dead in the High Street.)2. noun1) (the result of an act of cutting: a cut on the head; a power-cut (= stoppage of electrical power); a haircut; a cut in prices.) klipp, kutt, snitt2) (the way in which something is tailored, fashioned etc: the cut of the jacket.) fasong, snitt3) (a piece of meat cut from an animal: a cut of beef.) kjøttstykke•- cutter- cutting 3. adjective(insulting or offending: a cutting remark.) skjærende, skarp, sårende- cut-price
- cut-throat 4. adjective(fierce; ruthless: cut-throat business competition.) aggressiv, hensynsløs- cut and dried
- cut back
- cut both ways
- cut a dash
- cut down
- cut in
- cut it fine
- cut no ice
- cut off
- cut one's losses
- cut one's teeth
- cut out
- cut shortklipping--------kutt--------redusere--------skjære--------snittIsubst. \/kʌt\/1) kutt, snitt2) (snitt)sår3) flenge, hugg4) slag, rapp, snert5) ( om film e.l.) klipp, utdrag6) ( musikk) kutt, spor7) klipping, hårklipp, klipp8) ( om landskap) skår, innskjæring, (inn)hakk, gjennomgraving, gjennomskjæring9) utsnitt, utskjæring, utskåret stykke, avklipt stykke11) avling, høst, produksjon12) nedsettelse, reduksjon, nedskjæring15) type, slag, sort16) kritisk bemerkning, forklaring: sårende bemerkning eller handling17) (slang, om utbytte) andel24) (teater, film) forkortelse, kutt29) (veterinærfag, om hest) strykningbe a cut above somebody\/something være bedre\/finere enn noen\/noe, være vanskeligere enn noe, være hevet over noen\/noe, være hakket bedre enn noen, være hakket over noencold cuts pålegg, koldtbordcut and thrust ordveksling, livlig diskusjon (tidligere, i sverdkamp) forklaring: bruk av både egg og spiss på sverdgive somebody the cut ignorere noen, overse noen, gi noen en kald skulderII1) skjære, kutte, snitte2) skjære av, kutte av, hugge av, klippe av, skjære over3) avskjære4) beskjære5) ( også om landskap) skjære igjennom, gjennomskjære, (gjennom)grave6) skjære opp, sprette7) skjære til, klippe tilklippe\/skjære til en kåpe8) skjære ut9) klippe, stusse10) slå, rappe11) slå, meie• cut hay12) felle, hugge, kappe13) hugge til, hugge ut14) lage hakk i (f.eks. fil e.l.)15) dele16) redusere, skjære ned17) begrense, forkorte, skjære ned på18) holde opp med, slutte med, sløyfe, kutte ut19) stryke, utelate20) (geometri, om linjer) skjære22) ( om klesplagg) stramme, ta23) behandle som luft, ikke kjennes ved, ignorere, overse, gi en kald skulder24) skulke25) fare, stikke, stikke av26) bråsnu, svinge brått27) fortynne, tynne ut, spe ut\/opp, løse opp31) (om smykker, stener og glass) slipe32) (maleri, om farge) tre sterkt frem33) (jernbane, om vogner) koble fra34) (biljard, cricket) snitte35) (sport, tennis) kutte38) (mekanikk, om motor e.l.) koble ut, stoppe, stanse40) ( veterinærfag) stryke (gi minuspoeng for feil ved dyr på utstilling)41) ( veterinærfag) gjelde, kastrerebe cut off ( om å dø) rives bortbe cut out for være (som) skåret ut for, være (som) skåret ut til, være (som) skapt for, være (som) skapt tilcut! ( film) kutt! (når opptak skal avsluttes)cut across gå tvers over ( overført) gå på tvers avta en snarvei over\/gjennom, gå tvers over\/gjennomcut after sette etter, løpe ettercut along ( hverdagslig) stikke (av), pigge av, skynde seg avgårdecut and come again det er mer der det kommer fracut and run ( hverdagslig) skynde seg unna, ta bena på nakken, stikke av (fra ubehagelig eller farlig situasjon)• when the police came, the thieves cut and randa politiet kom, tok tyvene bena på nakken( sjøfart) kappe fortøyningene (og dra)cut back kutte av, korte av, beskjære (busker e.l.), skjære ned redusere, skjære ned (på), foreta innskrenkningergå tilbake (til en tidligere scene i en film), gjøre et tilbakeblikk ( kjemi) fortynne ( sport) plutselig skifte retningcut down hugge (ned), felle, meie ned, sable ned, skjære ( hverdagslig) slå begrense, skjære ned på, kutte ned på, knappe inn på, innskrenke, redusere, minskesy inn, ta inn, legge oppcut in skjære inn, hugge inn, gravere klippe inn, sette inn, felle inn føye til, sette inn (om samtale, også cut into) blande seg i, forstyrre, avbryte( samferdsel) trenge seg inn i en (bil)kø ( på telefon) tyvlytte ( spill) gå inn, komme med ( teknikk) koble(s) inncut in on someone eller cut in ( i dans) ta noens partner, overta noens partner, tyvdanse med noens partner• do you mind if I cut in on you?cut into gjøre innhugg i, gjøre inngrep i skjære seg inn i legge beslag påcut it fine ( hverdagslig) komme i siste liten, ha minst mulig margin• you cut it fine this morning!cut it out! legg av!, slutt!, hold opp!cut loose ( også overført) gjøre seg fri, slite seg løs, frigjøre seg slå seg løs ( sjøfart) kappe fortøyningenecut off hugge av, hugge over, klippe av, klippe over, kappe av, kappe over avskjæreisolere, avstenge, lukke ute, stenge utegjøre slutt på, stoppe, inndra (av)bryte, sperre av, stenge (av)avspise, avfeiecut out skjære ut, klippe ut, hugge ut, stanse uthugge seg en sti \/ bane seg veiklippe til, skjære til, ringe ut (en kjole e.l.), forme (overført) ( hverdagslig) skjære vekk, stryke, utelate, hoppe over, kutte ut, sløyfe, holde opp med• cut out the noise!( om rival) slå (ut), danke utforklaring: å skille ut (et dyr) fra flokken\/bølingen( om tann) komme frem berøve, snyte( om planter) tynne ut ( samferdsel) bryte ut av (bil)kø ( elektronikk) kople fra, bryte ( om motor) kople ut, stanseskygge for, stå i veien forcut over ( skogbruk) snauhugge ta en snarvei, gå tvers igjennom, gå tvers over ( mekanikk) skifte overcut round opptre demonstrativtcut someone dead ( hverdagslig) behandle noen som luft, ikke kjennes ved noen, gi noen en kald skulder, overse noen totaltcut someone down ( hverdagslig) prute noen ned, få noen til å slå av på prisen• I cut him down by £20cut someone\/something down to size sette noen på plass, forklaring: redusere eller minske noens\/noes betydning eller innflytelsehan likte ikke holdningen hennes, så han satte henne på plasscut someone in dele fortjeneste med noen, dele overskudd med noencut someone\/something short avbryte noen, avbryte noecut through ta en snarvei, gå tvers gjennom, gå tvers overcut to pieces skjære i stykker, klippe i stykker (overført, om motstander e.l.) ødelegge, knuse, kritisere sønder og sammencut under (handel, hverdagslig) underbycut up skjære i stykker, klippe i stykker, skjære opp, skjære ut, kappe opp, kutte oppklippe til, skjære tilrykke opp( militærvesen) rive opp, sprenge, tilføye store taphugge i stykker, sage i stykker, dele opp ( overført) knuse, splintre ( hverdagslig) kritisere sønder og sammen, slakte( hverdagslig) såre dypt, krenke, støtebedrøve, opprøre(hverdagslig, spesielt amer.) bære seg, bråke, skøye, spille bajascut up mischief (amer.) gjøre rampestreker, gjøre ugagncut up rough\/nasty begynne å bråke, hisse seg opp, sette seg på bakbeinaIIIadj. \/kʌt\/1) skåret, oppskåret, oppkuttet, opphugget, oppkappet, oppdelt, avskåret, avkappet, avhugget, oppsprettet2) forkortet, utelatt, strøket, nedsatt, redusert, begrenset3) ( veterinærfag) gjeldet, kastrert4) slipt, filt, frest, gravert, meisletcut and dried fiks ferdig, klappet og klart
См. также в других словарях:
Jyske Lov — Med Lov skal Land Bygges... sådan begynder fortalen til Jyske Lov der er udstedt af kong Valdemar 2. Sejr i 1241. Det er den første officielle lov i landet, gældende for Fyn og Jylland til Ejderen. På trods af navnet er den givet på et møde for… … Danske encyklopædi
§ 5. Accenttegn (accent aigu) — Man kan bruge accenttegn (´ = accent aigu) for at forebygge misforståelser eller fejllæsninger. Accenttegn kan bruges over både små og store bogstaver. Med accenten viser man at en stavelse udtales med stærkt tryk (jf. dog punkt 5 nedenfor).… … Dansk ordbog
§ 15. Almindelige retningslinjer — Orddeling ved linjeskift markeres ved hjælp af en bindestreg (jf. § 57. Bindestreg) sidst på linjen. Ved orddeling i forbindelse med apostrof eller skråstreg deles der efter apostroffen eller skråstregen, jf. § 6. Apostrof.7 og § 60. Skråstreg.6 … Dansk ordbog
Grammatik des Lateinischen — Die lateinische Sprache lässt sich dem italischen Zweig des Indogermanischen zuordnen und ihre Grammatik zeigt viele Ähnlichkeiten mit modernen und historischen Sprachen dieser Familie. Sie ist darüber hinaus die Grundlage der romanischen… … Deutsch Wikipedia
Lateinische Deklination — Die Grammatik der lateinischen Sprache ist die Grundlage vieler moderner indogermanischer Sprachen. Sie wird oft als komplex bezeichnet und gilt bei Laien als logisch aufgebaut (natürlich kann man nicht von der Grammatik einer Sprache sprechen,… … Deutsch Wikipedia
Lateinische Deklinationen — Die Grammatik der lateinischen Sprache ist die Grundlage vieler moderner indogermanischer Sprachen. Sie wird oft als komplex bezeichnet und gilt bei Laien als logisch aufgebaut (natürlich kann man nicht von der Grammatik einer Sprache sprechen,… … Deutsch Wikipedia
Lateinische Grammatik — Die Grammatik der lateinischen Sprache ist die Grundlage vieler moderner indogermanischer Sprachen. Sie wird oft als komplex bezeichnet und gilt bei Laien als logisch aufgebaut (natürlich kann man nicht von der Grammatik einer Sprache sprechen,… … Deutsch Wikipedia
O-Deklination — Die Grammatik der lateinischen Sprache ist die Grundlage vieler moderner indogermanischer Sprachen. Sie wird oft als komplex bezeichnet und gilt bei Laien als logisch aufgebaut (natürlich kann man nicht von der Grammatik einer Sprache sprechen,… … Deutsch Wikipedia
Participium Perfectum Passivum — Die Grammatik der lateinischen Sprache ist die Grundlage vieler moderner indogermanischer Sprachen. Sie wird oft als komplex bezeichnet und gilt bei Laien als logisch aufgebaut (natürlich kann man nicht von der Grammatik einer Sprache sprechen,… … Deutsch Wikipedia
U-Deklination — Die Grammatik der lateinischen Sprache ist die Grundlage vieler moderner indogermanischer Sprachen. Sie wird oft als komplex bezeichnet und gilt bei Laien als logisch aufgebaut (natürlich kann man nicht von der Grammatik einer Sprache sprechen,… … Deutsch Wikipedia
§ 14. Store og små bogstaver i forkortelser og lign. — Denne paragraf giver ikke en udtømmende oversigt over hvordan man bruger store og små bogstaver i forkortelser og lign. Men den behandler nogle vigtige grupper af forkortelser mv. hvor brugen af store og små bogstaver ligger nogenlunde fast. (1)… … Dansk ordbog
